John O’Keefe oppdaget place cells i hippocampus i 1971 — nevroner som bare fyrer av når dyret inntar en bestemt posisjon. May-Britt og Edvard Moser oppdaget grid cells i 2005 — nevroner i entorhinal cortex som tessellerer omgivelsene i et heksagonalt rutemønster. Sammen utgjør de hjernens biologiske GPS. Nobelprisen i medisin eller fysiologi i 2014 anerkjente oppdagelsen.
Men hippocampus begrenser seg ikke til navigasjon. Den samme kretsen indekserer episodisk hukommelse. Å huske føles annerledes enn å navigere, men det underliggende substratet er identisk. Det er derfor den antikke loci-metoden (Memory Palace) virker — den utnytter kretser som allerede er viet oppgaven.
Hukommelsesutøvere som anvender metoden overgår kontroller konsistent, med effektstørrelser rundt d = 0,88. Det uendelige canvaset i Fluera er et Memory Palace du bygger med hendene — og hver node indekseres romlig av den samme kretsen.