Robert Bjork myntet begrepet i 1994 for å fange et kontraintuitivt empirisk mønster: læringsbetingelsene som virker letteste — flytende gjenlesing, blokkert øving, kjent kontekst — gir de dårligste langtidsresultatene. Betingelsene som virker vanskeligst — distribuerte repetisjoner, gjenkalling under tildekking, blandete temaer — gir de beste.
Intuisjonen til den som lærer tar nesten alltid feil. Det som virker produktivt er ofte kompetanseillusjonen (gjenkjenning forvekslet med å huske). Det som virker tregt og frustrerende er ofte innkoding i gang.
Fluera bygger inn ønskede vanskeligheter med vilje. Tomt canvas, der en mal ville vært enklere. Gjenkalling-prompts før svaret. Distribuerte repetisjoner som vokser. Fog of War som tildekker før eksamen. Hver friksjon i produktet er en friksjon Bjork ville gjenkjent — og anbefalt.