Metaanalysen er ærlig om effektstørrelsen, og nettopp derfor er den verdt å sitere. Tastaturet vinner klart på mengde: tastede notater rommer langt flere ord. Hånden vinner på det notater er til for — resultatet: Hedges’ g = 0,248 (p < 0,001).
Den erstatter også en kilde vi lente oss på. I ti år var referansen Mueller og Oppenheimer (2014), som rapporterte en mye større effekt og siden ikke overlevde to replikasjoner — Morehead, Dunlosky og Rawson i 2019 og Urry m.fl. i 2021. Replikasjonene motbeviste ikke funnet: en så liten effekt er usynlig for én enkelt studie med 142 personer. Men en påstand er bare så sterk som beviset leseren finner når hun sjekker.
Én moderator betyr mer for oss enn overskriften. Utsettelse av testen endret ingenting. Faktiske eller begrepsmessige spørsmål heller ikke. Men muligheten til å repetere notatene før prøven gjorde håndskriftens fordel større. Verdien av å skrive for hånd brukes ikke opp mens man skriver — den innløses senere, når man kommer tilbake.